Partnerskap
NTT og SSC Space utforsker et globalt lasernettverk for satellittdata
Selskapene skal undersøke om geografisk spredte bakkestasjoner kan gjøre leveringen av satellittdata med høy hastighet mer pålitelig når skyer blokkerer optiske forbindelser.

Viktige punkterOptiske nedlenker kan overgå radio, men er fortsatt sårbare for skydekke ved en enkelt…
Vis mer
- Optiske nedlenker kan overgå radio, men er fortsatt sårbare for skydekke ved en enkelt stasjon.
- SSC Spaces stasjoner i Australia og Chile tilbyr opptil 10 gigabit per sekund hver.
- Den virkelige testen er om operatører kan bruke flere stasjoner uten separate integrasjoner for hvert anlegg.
NTT og SSC Space har undertegnet en intensjonsavtale for å undersøke hvordan optiske bakkestasjoner i ulike land kan fungere som ett nettverk. Selskapene skal se på om en satellitt kan sende data med laser til stasjoner som drives med forskjellige systemer, og hvordan stasjonene kan overføre dataene til bakkenettverk. Avtalen, som ble undertegnet 11. november, er en undersøkelse av samvirkeevne og kommersielle krav, ikke en lansering av en felles tjeneste.
De to selskapene bidrar med ulike deler av systemet. NTT stiller med ekspertise innen optisk nettverksteknologi og nettverksstyring. SSC Space driver bakkestasjoninfrastruktur for satellitter og har erfaring med å koordinere driften av bakkestasjoner. Den første fasen omfatter markedsbehov, teknisk kompatibilitet, geografisk dekning og forbindelser til bakkenettverk.
Hvorfor en raskere nedlink fortsatt trenger en reserve
En satellitt kan samle inn mer data i én passering enn den rekker å overføre til jorden. Optiske forbindelser kan overføre mer data i løpet av et kontaktvindu, men krever presis innretting og fri nok sikt gjennom atmosfæren. Et romfartøy med en rask laserbasert nedlink kan likevel gå glipp av muligheten til å sende data dersom mottakerteleskopet er dekket av tett skydekke. Dette er særlig viktig i lav jordbane, der et romfartøy beveger seg inn og ut av synsfeltet til en bestemt stasjon.
Én løsning er å spre stasjonene over områder med ulikt vær. Hvis en egnet stasjon er innenfor synsvidde og har klar sikt, kan operatøren rute kontakten dit i stedet for å vente på at satellitten passerer over det skydekte stedet igjen. NASAs demonstrasjon av laserkommunikasjonsrelé illustrerer denne tilnærmingen: Det optiske reléet hadde forbindelse med bakkestasjoner i California og Hawaii, som begge var valgt på grunn av stor høyde over havet og lite skydekke. Forsøkene viste at enkelte tynne høye skyer var akseptable, men understreket likevel behovet for å ha mer enn ett sted der signalet kan mottas.
Koble teleskopet til datasenteret
SSC Spaces eksisterende optiske program gir prosjektet et utgangspunkt. De første stasjonene i Australia og Chile ligger ved eksisterende radiofrekvensanlegg, med tilgang til bakkenettverk via fiber og mulighet for å støtte både radio- og optiske forbindelser. SSC Space oppgir opptil 10 gigabit per sekund for hver stasjon. Dette tallet beskriver stasjonenes oppgitte kapasitet, ikke den forventede ytelsen til den foreslåtte fellestjenesten.
NTT har også arbeidet med hva som skjer etter at en stasjon mottar signalet. I en separat avtale med Cailabs opplyste selskapet at det ville undersøke hvordan utvalgte bakkestasjoner kan kobles til datasentre i nærheten via All-Photonics Network, og hvordan ressurser både ved bakkestasjonene og i bakkenettverket kan koordineres. I motsetning til NTTs separate måneprosjekt med ispace, som omfatter kraftoverføring, handler avtalen med SSC Space om å motta data fra romfartøy og få dem over på nettverk på jorden.
Hva dette kan bety for jordobservasjon
For brukere av satellittbilder er tiden fra et bilde tas til det kommer fram til programvare som kan bruke det, et viktig mål. En høyere maksimal nedlastingshastighet er nyttig når forbindelsen er tilgjengelig. Det er viktig å ha et pålitelig utvalg av stasjoner når en satellitt har nye bilder, men den planlagte mottakerstasjonen ikke kan se dem gjennom skyene.
NASAs arbeid med å bruke satellittdata og maskinlæring til å bidra til å varsle om styrtflommer er ett eksempel på hvorfor rask levering er viktig. Dette prosjektet bruker ikke det foreslåtte NTT–SSC Space-nettverket, og ingen av selskapene har kunngjort et AI-system som en del av avtalen. Sammenhengen ligger tidligere i kjeden: Jo raskere et bakkenettverk kan levere nyttige observasjoner, desto raskere kan verktøy for varsling og analyse behandle dem.
Selskapene har ikke oppgitt noen første oppdragsdato, startdato for tjenesten eller mål for tilgjengeligheten. Forslaget står sin prøve dersom en operatør kan bruke mer enn én stasjon uten å bygge en egen integrasjon for hvert sted, og dersom denne fleksibiliteten pålitelig forkorter ventetiden på data når en planlagt kontakt ikke lar seg gjennomføre.












